Sponviken er et idyllisk sted i Ringdalsfjorden, helt ytterst mot Singlefjorden og Skagerak. Man ser ned på deler av stedet fra vestsiden av den nye Svinesund-brua. Navnet, Spoon Wiigen, stammer nok fra flis/spon da hollenderene utvirket eiketømmer her på 1600-tallet. 

​Det er vel dokumentert at hollenderne allerede på 1400-tallet handlet med tømmer herfra, eik, storvokst furu og gran. De trengte dette til bygging av hus, skip, diker o.a. Senere har Sponviken vært et ladested med fiskerier, særlig sildefiske. Det ble også anlagt en sildefabrikk med 120 ansatte, hermetikk-industri og sagbruk. Allerede før dampsagen kom hit i 1893, satt flittige sponvikinger hjemme og spikket runde stokker til plank og bjelker, dette ble også brukt i trelast-handelen. 

I våre dager bygger man motorveier mellom de store byene. Våre forfedre, særlig vikingene, bygget byer der hvor motorveiene allerede var ferdige. Østre viken omtales mye både hos Snorre og datidens diktere/skalder. Ikke så rart, her er det storslagne motorveier langt inn i landet, t.o.m. videre oppover Halden-vassdraget. At Sponviken var en sentral handelsplass allerede i vikingtiden synes helt opplagt. På denne tiden var det jo vannveien som var hovedveien. Koppungen ligger vis a vis Sponviken... er dette navnet avledet av Kaupangen? Selv i våre dager er Svinesund-området et entralt sted for handel, riktignok tilpasset dagens motorveier...

Kjeøya er som skapt for et forsvarsverk inn mot Sponviken og Svinesund. At denne øya omtales som Sewalder og Swolder i gamle kart er mer enn interessant. Hvor mange andre steder i verden finnes dette navnet? (I vikingtiden var dette en øy. Olav Tryggvason falt i slaget ved Svolder, det skulle vel aldri være....?) Svalerødkilen har tatt navn etter denne øya, da burde den egentlig hete Svolderøkilen eller Svalerøkilen.  I stedet dukket `rød-betegnelsen opp. Sikkert i middelalderen da mange gårder fikk dette "etternavnet". Det samme skjedde med Korterødkilen som egentlig het Kortevik.

Sponviken skanse ble anlagt på Kjeøya rundt 1670, dette som en forpost til Fredriksten festning. Her hadde man full kontroll på all innseiling til Halden. Denne skansen var delaktig i krigen mot Sverige og Carl XII i 1716. Den ble etterhvert erobret og ødelagt, men det finnes fortsatt rester av skansen øverst på Kjeøya. Krigen ebbet etterhvert ut, da Tordenskjold 8. juli samme år, senket hele den svenske flåten på 29 skip i Dynekilen... 2 år senere var Carl XII på krigsstien nok en gang og beleiret Frtedriksten festning. 30. november ble han truffet i hodet av en kule og da var det slutt på denne krigen.

Under 2. verdenskrig bygget tyskerne ulike forsvarsverker her, samt et kanonbatteri ytterst på Mørvikodden. Man kan fortsatt ferdes i tyske skyttergraver på Kjeøya, - faktisk også på Korterødfjella mot Svalerødkilen. På fjellknausen i Fagervik, bak Sjøboden, finner man spor av en tidligere maskingeværstilling.

Ytterst på Kjeøya, mot vest, finnes en flott badestrand, Pina. Navnet kan gi oss mange asosiasjoner og Per Linge har skrevet en del om dette i boken "Fra Ragnarok til Svolder". Man bare følger veien mot Kjeøya, og tar til høyre ved et tydelig veiskille øverst i bakken. Går man videre finner man en annen strand, Grønnbukt, som ligger på sydsiden.

På 2000-tallet ble Spoviken et mer og mer populært feriested med uttallige hytter, i tillegg til de ca. 500 fastboende. Tidligere var det både skole, butikk, post og toll-stasjon her, men av næringsvirksomhet finnes nå kun pub´n på brygga + en bensinpumpe med kortautomat. Pub´n er nå overtatt av Christer Bjørnstad og heter Sjøbua. Her driver han også med catering-virksomhet etter at det ble bygget et nytt og større kjøkken.

Sponviken

Fra Svinesund
Mot Svinesund
Pina
Innseiling til Sponviken
Sjøbua i Sponviken
Svalerødkilen
Korterødkilen
Sponviken

Svalerødkilen Bad
Sponviken skanse
Perlestranda
Kjeøya
På fjellknausen i Fagervik, midt mellom selve Sponviken og Korterødkilen ligger det en bunkers med en tidligere maskingeværstilling fra 2. verdenskrig. Den dekker begge innseilingene.